gründerhverdag

Snart 5 år

I snart 5 år har jeg vært daglig leder av Bamboline, en ganske liten gründerbedrift midt i Norge, men ikke desto mindre en gründerbedrift som har krevd utallige timer med jobbing, bekymringer, gleder, oppturer, nedturer, smeller i veggen og spretting av bobler. En ufattlige spennende reise i grunnen.

I snart 5 år har jeg vært av og på som sykepleier, litt som freelanser, perioder bare som gründer, og lange perioder med nattevaktsjobbing i tillegg til nesten fullstilling som gründer. Hele veien som eneste ansatte. MEN med gode venner og hjelpere.

IMG_7067

 På mandag tar jeg steget inn i sykepleieryrket igjen for fullt. Jeg gleder meg ufattelig mye… Fra mandag går jeg inn i 100 % stilling som sykepleier, med mange kollegaer å spille på lag med. Mange som vil utfordre kunnskap som har ligget i dvale en stund, men som allikevel har gjort meg til den personen jeg er både som gründer, men også som mamma, venn, datter, søster, samboer og alt annet min hverdag rommer. Jeg skal være i et fellesskap, dele gleder og frustrasjoner med andre som jobber for samme målet. Jeg skal være med å bidra til at jeg jobber på en arbeidsplass med høy takhøyde, mye latter, rom for følelser og rom for utvikling. Min tilstedeværelse vil være med å farge arbeidsdagen, og det er noe jeg ser ufattelige mye frem til. Gründertilværelsen har vært så spennende, men dog så ensom.

Jeg elsker å være sammen med folk, enten det er gjennom jobb, eller om det er på personlig plan. Jeg trives ikke alene, så lenge det da ikke er med en god bok, eller foran pc’en i fullt driv med et eller annet prosjekt. MEN selv da liker jeg å være sammen med folk.

5 år som gründer og eneste ansatte har satt sine spor, og i sommer har jeg trengt å gjøre noe annet. Bamboline har mer eller mindre levd uten min innvirkning. Og det har vært så godt å kjenne at livet rommer mer enn dette.

Nå tror dere kanskje at jeg skal fortelle at Bamboline ikke skal bestå, men vet dere hva. Det skal det jammen meg. Caroline har vært min «Wingman» (lånt av Marianne D) i sommer, og har gitt meg rom til å puste. Rom til å ta inn over meg hvor langt jeg har kommet, rom til å fordøye at min første kolleksjon fra Kina ankom i juni. (vi snakker ikke lenger små kolleksjoner på 100 plagg)

Jeg har så sårt trengt et rom til å puste, ta inn over meg hva jeg driver med, møte folk igjen, og kjenne at jeg fortsatt kan det jeg en gang var best til. Nemlig bare å være meg selv. Det har vært en sommer der jeg har kunnet lene meg litt tilbake å se at ting skjer selv om jeg ikke er pålogget 24/7. Jeg kan slippe opp litt innimellom og la noen andre få slippe til med frisk energi og nye tanker.

Noen ganger trenger man å stoppe helt opp for å skjønne hva man driver med, og det har jeg gjort i sommer. Og det har gjort uendelig godt. Fra mandag av starter jeg i ny jobb som sykepleier, og jeg husker ikke sist jeg så frem til noe nytt på denne måten.  Samtidig har denne sommeren også gitt meg det jeg trengte allermest.

Jeg har fått rom til å forstå at dette ikke er noe jeg kan slutte med. Jeg er ikke bare Kristin…

Jeg er Bamboline

og familien vår er familien Bamboline,

og det slutter man ikke å være.

Men det handler om å finne en måte å være det på samtidig som man gjør andre ting. Det har jeg tenkt å gjøre ved å slippe til andre som kan være med å gjøre Bamboline enda bedre.

Bamboline_ScanM006.jpg
For oss er Bambolineklærne like naturlige som brødskive til frokost, og brødskive til frokost slutter man ikke bare med ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s