Reise

Reisebrev vol. 1

Gründerreisen er en reise som byr på mangt. Gleder og sorger, drømmer og knuste drømmer, spenning, motvind og medvind. Noen ganger blåser motvinden ekstremt hardt og det er vanskelig å komme seg fremover, mens andre ganger flyter man på en deilig bris som bare fører man fremover og fremover.

bamboline_8aug_mlf__008MEN ingen av disse fenomenene er ting man kan dvele ved, enten det går fremover eller to skritt tilbake. Man må alltid se rundt den sterke motvinden og finne letteste vei fremover! Det siste året har det blåst hardt.

Som gründeren bak en bitteliten norsk merkevare, sitter jeg, Kristin. 36 år, mamma til tre, sykepleier på natta og helt på dagen.Hva betyr det? Jo det betyr en dame full av pågangsmot, uten grenser for hvor mange timer døgnet faktisk rommer, eller la meg snu det på hodet….. Hvor få timer døgnet faktisk rommer. Vi har totalrenovert et hus i 2016, et hus som skal romme oss som familie, men også Bamboline som bedrift. Et prosjekt som kostet blod, svette og tårer, og en enorm mestringsfølelse. Men også en desto større følelse av å ikke rekke over alle tingene mitt normale døgn skal romme.

Altså, jeg kom ikke helt i mål. Drømmen min forble en drøm som ikke fikk den oppmerksomheten den krevde for å bli en virkelighet, og motvinden har blåst hardt. Når vi nå skriver 2017 er hverdagen tilbake til normalen. Døgnet har fortsatt ekstremt få timer, og det er fortsatt ekstremt mye som skal gjøres, og jeg henger fortsatt etter. Men det kjennes at våren ikke er langt unna, og at medvinden innimellom gjør sin inntreden. (da tenker jeg selvfølgelig ikke på den bitre vinden jeg kjempet mot på min trimtur i går kveld, den sitter enda i margen som en iskald klump, og her sitter jeg både med ullsokker og ullgenser)

Nei jeg tenker på gründervinden. Den vinden jeg er avhengig av for å komme meg et steg fremover, fremfor to tilbake.

De siste årene har vært preget av priskrig, enten det gjelder matvarer, barneutstyr eller sportsutstyr. Det meste er på salg, og den ene aktørens brød er den andre aktørens død, og de fleste jobber livet av seg for å holde liv i driften sin. Nei det er ikke enkelt, og ja det krever sin mann (eller  i mitt tilfelle, dame) og klare å stå i det. Men her står jeg enda, attpåtil på begge beina. Men det siste året har krevd mye tanker rundt hvilken strategi man skal velge, er det liv der ute for å satse på en liten norsk gründerbedrift. Er det vilje der ute blant det norske folket til å velge norske nisjebedrifter fremfor de store gigantene. Er det virkelig sånn at pris er den eneste faktoren som skal avgjøre om man klarer å bygge opp drømmen sin.

Nei, det kan det ikke være, så jeg tenker at det handler  om å finne nye strategier, og nye veier frem mot å nå målet sitt. For hva er målet mitt?? Jo….. nå skal dere høre. Målet mitt er å bygge en bedrift som ikke lenger rommer bare meg på halvtid, med en halv sykepleierlønn som drivkraft for å produsere nye kolleksjoner. Målet er at Bamboline skal romme flere kloke hoder som sammen kan være med å utvikle den lille gründerbedriften til en bittelitt større, og bittelitt sterkere gründerbedrift, som på sikt ikke trenger en sykepleiejobb på natta for å overleve.

Så hvorfor da Reisebrev Vol. 1…..?

kinesiske-mur
Bilde gjengitt fra Wikimedia Commons

Jo fordi at jeg i slutten av februar legger ut på mitt livs mest spennende reise. jeg reiser til Kina. All produksjon for Bamboline flyttes i vår fra Estland til Kina, nærmere bambusens opphav, og tettere på produksjonen. Fra å ha jobbet med ulike mellomledd gjennom flere år, får jeg nå jobbe direkte med fabrikken som står for hele produksjonslinjen min. Ikke bare får jeg større innblikk i hva som skjer, men jeg får også bli kjent med kulturen, og et langt tettere samarbeid med viktige aktører. Jeg trodde lenge at dette var noe jeg ville kunne skape gjennom en produksjon nærmere meg, men har innsett at veien fra Bambusskogene i Kina via-via er mye lengre enn hva hensiktsmessig er.

Gjennom det siste halvåret har jeg jobbet tett med fabrikken i Kina, og prøvekolleksjonen som kom rett etter jul var en enorm lettelse og glede, og en sval sommerbris blåste gjennom gründerhjertet mitt.

Jeg har tenkt å ta dere med på min reise til Kina. Gjennom ulike reisebrev fra både tiden før avreise og tiden der nede, har jeg tenkt å dele mine erfaringer og opplevelser. Dette vil jeg gjøre helt frem til kolleksjonen er på plass i hyllene i juni, og jeg gleder meg til å endelig og kunne dele positiv bris med dere igjen, til tross for at det kjennes ut som en uendelig lang ventetid.

Ventetiden vil bli krydret med endel nyheter på Bamboline-fronten fra tiden i Estland. Blant annet kommer det en nyhet på luefronten. En nyhet jeg vet mange vil bli glad for. Samtidig har jeg også valgt å gjøre noen små justeringer på allerede godt etablerte design, for å gjøre dem enda mer brukervennlige. Jeg kommer også til å dele designtanker, fargemuligheter og potensielle nye produkter med dere for at dere skal kunne komme enda tettere på Bamboline som norsk gründerbedrift. Sammen skal vi bygge en norsk merkevare som vi kan være stolte av, og samtidig vise både danske, svenske og finske merkevarer at det også finnes liv i oss norske;) Med all ære til dere som allerede har greid det ❤

Bli med å følg meg på min reise ut i verden,

ønsker dere alle en fin dag,

Klem Kristin

 

3 tanker om “Reisebrev vol. 1”

    1. Tusen takk Anne:) Denne muligheten har jeg ventet lenge på! Tar selvfølgelig med meg en reisekamerat fra innant;) Bamboline & Easygrow, trøndergründere på tur;) Gleder meg utrolig mye! Klem

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s